Mr. Weasley, faren til Ron i Harry Potter, er utrolig nysgjerrig på systemer. Han er trollmann og lever blant andre magiske mennesker og innretninger, omgitt av brev-ugler og flyvende biler. Likevel er han veldig nysgjerrig på alt det han ikke kjenner til, som systemene som menneskene i den ikke-magiske verden har laget seg for å klare seg uten magi. De ikke-magiske har verken flyvende biler, ugler til å levere brev eller pulver til å teleportere seg selv til et annet sted ved å kaste pulveret og si stedsnavnet. Gompene (ja, det er oss) har i stedet heiser, t-baner, busstopp og postkontor. Mr. Weasley synes dette er fryktelig fascinerende. Hvordan funker egentlig en rulletrapp? Eller en stikkontakt? Hvordan er det egentlig å ta en heis? Og hva skjer egentlig når et brev går gjennom postvesenet?

Å se større enn brukeren

Mr. Weasley kunne nok vært en god systemisk designer. I hvert fall hadde han nok fått mye ut av det hvis han hadde fått mulighet til å ta bli introdusert for systemisk design og lært noen teknikker og metoder, som jeg fikk gjøre i forrige uke. Som designer er jeg opptatt av mennesker, og hva de tenker og gjør, og det har nesten vært et mantra i designtenkningen – hør på brukeren, snakk med brukeren, fokuser på brukerens opplevelse. Men nå er det et skifte, for alt handler ikke om brukerens behov, faktisk kan vi ta mindre gode designvalg ved å bare se på brukerens behov. Verden blir mer kompleks, og vi trenger å se større. For verden består av mer enn mennesker. Og det er det systemisk design handler om: Å zoome ut, enda mer, og se på en verden som består av systemer og overlappende deler.

Hva er et system?

Systemer kan være menneskelige, men de kan også være ikke-menneskelige, og de aller viktigste situasjonene oppstår gjerne i krysningspunktet, alle de overlappende delene hvor maskiner, mennesker og samfunnsstrukturer går over i hverandre.

Et system kan rett og slett være hva som helst, det er noe med sammenkoblede deler som har en felles funksjon eller form. En ku, et eple, en filosofi, en oppfatning eller tanke, et bankende menneskehjerte. Et land, en skog, en lov, et nettverk av datamaskiner. Hva skjer hvis du deler et system i to, er det fortsatt det samme systemet, er det ødelagt, eller har det blitt til noe nytt?

Å designe for endring

Systemisk design er en tilnærming for å finne og strukturere informasjon. Det kan hjelpe oss å endre hvordan det funker, eller kan funke, for å teste det, eller forstå rammene, organisasjonene eller andre omkringliggende faktorer. Det handler om å designe for å oppnå det gode, og blir ofte brukt i komplekse samfunnsfordringer for å finne nye visjoner og løsninger, og vurdere mulige konsekvenser og effekter av dem.

Det handler rett og slett om å være veldig nysgjerrig – som Mr. Weasley – på hvordan noe funker, og hvordan det påvirker mennesker — ja — men kanskje aller mest om å ha et ønske om å gå bredere og dypere og tverrfaglig inn i en tematikk eller situasjon.

I teorien kan man være en systemisk grafisk designer om man vil – hvis man analyserer nøye effektene og sammenhengene i alle systemene rundt det visuelle, og ser det på en dypere, bredere, gjerne filosofisk måte. Kanskje man også kan være en systemisk trollmann eller heks, hvis man analyserer følgene og helheten av alle magiske systemer man deltar i, og som generelt finnes, og tomrommene, og mulighetene for forbedring, og kanskje også analyserer andre perspektiver og løsninger, som heiser og rulletrapper, for å lage visjoner som belyser konsekvenser, med mål og hensikt om å designe for en bedre verden.

Effekter og konsekvenser

Som designer har vi ikke bare ansvar for å designe det riktige rett, men å designe det riktige i utgangspunktet, og forutsi hvilke effekter og konsekvenser det kan føre til. Kanskje kunne vi forutsett hva slags systemeffekter «Like»-knappen på Facebook kunne ført med seg i samfunnet? Skjermbruk i skolen, eller kunstig intelligens? Som designer, og generelt mennesker, må vi forstå hvordan alt dette henger sammen for å lage gode løsninger, som ikke bare er gode akkurat nå, men som også er gode i framtiden.

Systemisk design handler litt om å definere ting, å definere hva noe er, og hva det ikke er. Kausalitet, årsak, handling, hva øker noe, og hva motvirker det, og hvordan en relasjon eller forbindelse ikke nødvendigvis er en årsak. Hva er denne tingen egentlig? Er den det samme som vi tror, eller er den egentlig noe annet? Hvor er vi i hele dette systemet? Hvordan påvirker delene hverandre, hva skjer hvis vi for eksempel introduserer en ny teknologi, og hvilke menneskelige og kulturelle konsekvenser vil det få, hvordan henger dette egentlig sammen, og hvordan vil det henge sammen i fremtiden, i en verden med systemer som stadig forandrer seg?

Visjon

Vi vil ha oversikt, vi vil se helheten, og det er noe av det systemisk design kan hjelpe oss med. Vi har en verktøykasse med måter å tegne og visualisere konsepter, for å få felles forståelse. Det kan utvide vår verdensanskuelse og utfordre oss til å se helhetlig, og være oppmerksom på avhengigheter, ting som henger sammen, som vil endre seg og bli påvirket hvis noe andre endrer seg. Forenkle, tydeliggjøre, forstå, skape felles forståelse og lage en visjon.

For systemisk design er ikke bare om endeløse analyser og komplekse begreper. Vi snakket også om hvor viktig og essensielt det er å sette rammer og retning, og forestille seg hvordan noe faktisk kan bli – imagine - hvordan fremtiden kan se ut, effektene og konsekvensene, og ikke minst, å vise og formidle disse visjonene til andre, for å rette oppmerksomhet mot en sak, og som beslutningsgrunnlag.

En ny verdensanskuelse

Det å bli introdusert for systemisk design har faktisk fått meg til å se verden litt på en ny måte. En litt rikere måte, full av nyanser, perspektiver og nivåer. Noe av tilnærmingen var ting jeg allerede gjorde, uten å vite det helt bevisst. Nå går jeg litt rundt og føler meg som Mr. Weasley, undrer meg over alt mulig, bare med nye begreper og modeller, som har hjulpet å sette ting mer på plass, og åpnet for å finne både mening og muligheter i det kaotiske, og stille spørsmål ved det etablerte, på en litt mer strukturert måte.