Hvorfor er vi her? Det er et spørsmål som kan virke stort og filosofisk, men det er også et spørsmål som er verd å stille seg når vi jobber sammen – i team, i prosjekter, i organisasjoner. Her er fire svar som kan hjelpe oss å huske hva vi egentlig er her for.

Hvorfor er vi her?

1. For å støtte hverandre

Det høres kanskje enkelt ut, men det krever en innstilling: Vi må ha lyst til å hjelpe. Å jobbe sammen handler ikke bare om å levere – det handler om å være der for hverandre, å støtte, å dele, å løfte. Vi har alle noe å bidra med, og det gjør helheten komplett. Vi tenker ikke alltid likt, og vi har ikke alltid de samme perspektivene. Men når vi starter fra et sted der vi vil hverandre vel – og tror på at andre har samme intensjon – blir samarbeidet lettere, og det vi lager blir bedre.

2. For å vurdere hva som er viktig

Ofte når vi jobber tror vi at det vi gjør er veldig viktig – og at det er veldig farlig hvis vi gjør feil. Men ofte er det ikke snakk om liv og død. Og ofte kan det å ikke våge være mer kostbart og mindre effektfullt. Hvis gjør små forsøk, og gjør feil, kan vi rette det raskt. Og vi lærer noe av det som vi kan ta med oss videre for å skape verdi senere. Vi skal finne muligheter, vi skal ta ting på alvor, men vi må ha rom til å prøve, og være modige. Det handler også om å velge sine kamper – å velge hva som er viktig og verdt å kjempe for. Alt er ikke verdt det. Frykten for å feile kan paralysere oss mer enn selve feilen.

3. For å utfordre og anbefale

Vi er ikke her for å bli fortalt hva vi skal gjøre. Vi er ekspertene. Vår rolle er å utfordre, å foreslå, å anbefale beste praksis – ikke bare å motta instrukser. Det krever at vi tar ansvar for det vi vet, og at vi våger å si fra når vi ser noe som kan gjøres bedre. Debatt og diskusjon er givende og utvikler både oss og produktene vi lager. Å si sin mening og få høre andres respons. Vi er her for å dele kunnskap, ikke å bli fortalt hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det. Når vi diskuterer, lærer vi – både av hverandre og av prosessen. Faglig debatt er ikke konflikt; det er en måte å utvikle oss på sammen.

4. For å gi det vi har kapasitet til

Alle er forskjellige – vi dekker ulike roller, ulike kompetanser, ulike personligheter, og ingen er en fast form. Vi kan bidra med det vi kan. Vi er hele mennesker. Men det varierer fra dag til dag, og vi er alltid i utvikling.

Dette handler om kapasitet. Vi er ikke AI – vi er mennesker – og kapasiteten varierer fra dag til dag. Den er ikke utømmelig. Tenk på deg selv som en brusmaskin som er lastet med et visst antall colaflasker. Hvis noen trenger 13 stk, mens du bare har 10 – da har du bare 10 å gi. Det er ikke noe galt med det – det er faktisk både naturlig og helt greit.

Dey hjelper å ha et bevisst forhold til hvor mye energi og kapasitet du har på en gitt dag. Da vet du hvor mye du kan ta på deg, og hvor mye du har å gi. Å anerkjenne det – for seg selv og for andre – gjør at vi kan jobbe smartere, ikke bare hardere.