Stadig oftere møter jeg på spørsmål som er både filosofiske og politiske: Hva er frihet? Hva skal reguleres? Hvordan skal vi motivere folk? Og samtidig bidra til at ting blir gjort riktig? Uten å gjøre det for vanskelig?

En måte å illustrere de ulike modusene eller logikkene som folk ofte beveger seg mellom og snakker om er gjennom å være rund i kantene eller å være firkanta. Det å gi logikkene sin egen form gjør det også lettere å snakke om dem og forstå hva de betyr.

Den runde logikken handler om:

• frihet
• fleksibilitet
• bevegelse
• kreativitet
• eksperimentering

den firkanta logikken handler om:

• kontroll
• rettferdighet
• forutsigbarhet
• trygghet
• struktur

Retningene går igjen mange steder i samfunnet og i samfunnsutvikling, og det er ofte spenning mellom dem. Kampen mellom liberalisme og sosialdemokrati. Mellom frihet og byråkrati. Mellom individualisme og kollektivisme. Mellom liberalisme og sosialisme. Til og med i den kreative prosessen: Du må først tillate kaos, skrive fritt og eksperimentere, få ballen til å rulle, før du kan rydde og lage noe som kan gi mening for andre, og som har f.eks. etablerte regler, rutiner og krav for å sikre kvalitet og forutsigbarhet.

Men det er vanskelig å få til orden, uten å starte med noe. Og dette «noe» trenger ofte rundhet, frihet og eksperimentering, feiling og læring, og rom for produktivt kaos, for å kunne bli til i utgangspunktet. Det handler ikke nødvendigvis om å velge den ene eller den andre – men om å vite når vi trenger hva, og hvordan vi kan bevege oss mellom dem.