Denne artikkelen er inspirert av «Millionskatt for å betale lånet» i Finansavisen, 16. februar 2026.

1. Samme start

To familier, samme utgangspunkt. De kjøpte nesten identiske boliger samme år. Samme bank, samme rente, samme lån. Familien Sparing satt med kalkulatoren. «Vi kan betale ned ekstra hver måned. Da er vi gjeldsfrie om tjue år.» Familien Forbruk tenkte annerledes: «Vi lever én gang. Vi vil ikke vente til pensjonistalder for å reise.» Begge hadde samme tall å jobbe med.

2. Første år

Familien Sparing overførte. Hver måned, rett inn på lånet. Familien Forbruk booket. Thailand, Italia, konserter. Etter ett år hadde Familien Sparing allerede 450 000 kroner mindre i gjeld.

3. Når ulikheten blir tydelig

Etter hvert som gjelden krymper hos den sparende familien, krymper også rentefradraget. Samtidig øker den synlige formuen deres – og formuesskatten. Familien som ikke betaler ned, beholder både rentefradraget og lav skattbar formue. Årene går, og forskjellene blir tydeligere: den sparende familien betaler gradvis mer skatt, selv om de lever mer nøkternt.

4. Sluttresultatet

Til slutt er gjelden nedbetalt hos den ene familien – de eier huset fullt ut. Den andre familien har fortsatt lån, men inflasjon og tid har gjort det mindre tyngende enn det en gang var. Når begge familiene legger skattemeldingene fra tjue år over hverandre, ser de det: 1 984 500 kroner i forskjell. Samme inntekt. Samme lån. Samme start. Men Familien Sparing valgte å betale ned – og skattesystemet tok mer av dem for det. Og det stopper ikke der: Familien Sparing betaler 90 000 kroner i formuesskatt hvert år fremover, mens Familien Forbruk betaler null.