Da jeg først ble introdusert for systemisk design, hørte jeg om disse tre nivåene: designe i systemet, designe for systemet og designe innen systemet. Jeg forsto litt hva det betydde – at det var et skille der, innebygde systemer inni hverandre, og ulike måter å se på samme ting. Men etter å ha prøvd det ut i praksis forstår jeg litt til. Her er noen tanker om hvordan dette kan tolkes og brukes i praksis.
Det handler om tre nivåer, tre måter å se på samme system. Én som handler om å bli enige om hvordan det fungerer. Én som handler om å bli enige om hvordan vi kommuniserer det. Og én som handler om å endre systemet det befinner seg i.
Definere, kommunisere, endre
Nivå 1 – Definisjon (designe i systemet) handler om det interne. Å bli enige om hva vi gjør og hvordan det faktisk fungerer. Dette handler ikke om at folk skal forstå, men om å definere ting presist. Hvilke ord skal vi bruke internt? Hvordan fungerer ting egentlig? Det er en prosess med å kartlegge, definere og bli enige om selve systemet – men det er ikke akkurat sånn at vi kan gjøre oss ferdige med dette før vi går videre og tenker på hvordan vi skal formidle det eller endre det – alle nivåene skjer parallelt, uavhengig av om vi kan påvirke dem eller ei.
Nivå 2 – Kommunikasjon (designe for systemet) er å forme dette til noe hvor vi tar høyde for at folk skal forstå. Her tar vi det vi har blitt enige om på nivå 1 (Definisjon), og former det til noe som kan formidles utover. Dette er på vei til å endre systemet rundt, men handler først og fremst om å skape forståelse og felles språk. Noen ganger jobber vi med nivå 2 mens nivå 1 fortsatt er litt uklart eller hvis vi står fast, eller for å løsne opp, da må vi kommunisere noe som kanskje ikke er 100 % sikre fakta, men heller hypoteser, for å kunne klare å komme videre, og heller komme tilbake og justere senere.
Nivå 3 – Endring (designe innen systemet) er mer politisk. Dette handler om å tilpasse systemet rundt, organisasjonen, politikken, til å gjøre at produktet – nivå 1 – kan fungere enda bedre, eller åpne nye muligheter. Her endrer vi faktisk strukturene og systemene som omgir det vi har definert og kommunisert. På den måten blir stakeholders interessenter ikke bare tilskuere, men også aktive brukere og aktører i systemet. Alle nivåene henger sammen og påvirker hverandre, og det skjer ikke sekvensielt, ikke i rekkefølge, vi kan ikke bli ferdige med et nivå før vi går videre til neste, det skjer samtidig.
En båttur
Disse tre nivåene kan sammenlignes med en båttur. Nivå 1 (Definisjon) er utsikten og opplevelsen av å være på båten – den interne forståelsen av hva vi faktisk gjør. Nivå 2 (Kommunikasjon) er selve båten – formidlingen som bærer oss fremover. Nivå 3 (Endring) er vannet – det store systemet rundt, det politiske og organisatoriske miljøet som båten beveger seg i.
Vi må bli enige om hva båten faktisk er. Er det et cruiseskip? En seilbåt? En papirbåt? Dette er nivå 1 og 2. Å definere presist hva vi snakker om, for det påvirker hvordan vi formidler det og hvordan det endrer systemet rundt, og hvordan systemet rundt påvirker det.
Hva skjer hvis vannet blir borte? Båten kan ikke bevege seg lenger. Uten det store systemet rundt – organisasjonen, strukturene, mulighetene for endring – stopper båten opp. Kommunikasjonen (nivå 2) og den interne forståelsen (nivå 1 – Definisjon) kan fortsatt eksistere, men uten muligheten til å endre systemet rundt blir det vanskelig å komme videre.
Hvis båten ikke beveger seg, kan det være flere grunner til det, det trenger ikke være noe med selve båten (nivå 2). Vannet, eller mangelen på vann (nivå 3) kan også være problemet. Politikk kan stoppe båten, blokkere vannveiene, eller skape strømmer som driver båten i feil retning. Systemet rundt er ikke bare noe vi trenger – det kan også være en hindring som må endres eller omgås.
Men vi kan faktisk endre vannet. Vi kan påvirke været, skape nye vannveier, eller endre retningen på strømmen. Vi kan bygge kanaler, demme opp, eller til og med danse regndans – påvirke det store systemet rundt slik at båten kan bevege seg i nye retninger eller finne bedre forhold. Dette er nivå 3 (Endring) – å faktisk endre strukturene og systemene som omgir oss.
Og hva om to personer på båten har helt ulik opplevelse av hvordan det er å være på båten? Den ene er sjøsyk og kjenner seg uvel, mens den andre nyter utsikten og føler seg fri. De er på samme båt, men opplever det forskjellig. Når vannet forsvinner og båten stopper, blir den ene kanskje skuffet over at reisen er over, mens den andre er lettet over at det ubehagelige er slutt. Samme situasjon, men ulike opplevelser og behov.
Metaforen er kanskje litt vanskelig, men den fanger noe viktig: Disse tre nivåene er avhengige av hverandre, og de eksisterer samtidig. Vi kan ikke bevege båten uten vann (eller isåfall må vi bruke alternative metoder som å sette den på hjul osv.), og vi kan ikke ha en opplevelse av å reise med båt uten båten som bærer oss. Og selv om vi er på samme båt, kan vi oppleve det forskjellig.
Systemisk design
Fra systemisk design lærer vi at systemer er nøstet inn i hverandre – systemer inni systemer. Disse tre nivåene reflekterer nettopp dette: Vi har et system (nivå 1 – Definisjon), som eksisterer innenfor et større system (nivå 3 – Endring), og mellom dem ligger nivå 2 (Kommunikasjon).
Systemisk design handler også om å definere ting presist – hva noe er, og hva det ikke er. Dette er nettopp hva nivå 1 (Definisjon) handler om. Å bli enige om hvordan ting faktisk fungerer, uten å tenke på hvordan vi skal formidle det.
Det handler også om visjon og endring. Om å se muligheter for hvordan systemet kan bli bedre. Dette er nivå 3 (Endring) – å faktisk endre systemet rundt for å åpne nye muligheter eller gjøre at det vi har definert kan fungere enda bedre.
Og mellom definisjon og endring ligger nivå 2 (Kommunikasjon) – å forme det vi har definert til noe som kan forstås, og som kan være grunnlaget for endring.
Ikke-lineære trinn
Disse tre nivåene er ikke lineære trinn, men tre måter å se på samme system. Vi kan starte på hvilket som helst nivå, men de henger sammen. Uten presise definisjoner (nivå 1 – Definisjon) blir kommunikasjonen (nivå 2) vanskelig. Uten god kommunikasjon blir det vanskelig å endre systemet rundt (nivå 3 – Endring). Og uten å endre systemet rundt kan det vi har definert kanskje ikke fungere optimalt.
Det er dette som gjør systemisk design så spennende – at vi ser og påvirker systemet fra flere nivåer samtidig. At vi forstår at det handler om både presise definisjoner, god kommunikasjon, og faktisk endring av strukturene rundt.