Det er mange måter å få fram tekst på. En av dem er å sette seg ned med et blankt ark. En annen er å finne sine egne ord i eksisterende tekster. Nesten som da Michelangelo (1475-1564) skar bort for å få fram det han så inne i skulpturen. Jeg fikk idéen om å skrive ved å kutte bort av Jonathan Safran Foer-romanen Tree of Codes. Den er opprinnelig The Street of Crocodiles av Bruno Schulz. Måten han har han laget sin egen fortelling ved å kutte vekk ord fra en annen tekst, inspirerte meg til å utforske dette selv. Tree of Codes er gitt ut på forlaget Visual Editions, de ut også andre bøker som eksperimenterer med bokformatet.

Fjerne innhold for å legge til mening

I diktsamlingen Newspaper Blackout bruker poeten Austin Kleon en lignende teknikk. Men istedet for å kutte bort, bruker han en svart tusj til å stryke ut de ordene han ikke trenger. Tekstene han tar utgangspunkt i er avisartikler i New York Times. Felles med Safran Foer og Kleons metode er at de begge fjerner innhold for å legge til mening. Ved å klippe ut fraser fra en avisartikkel, tar jeg noe masseprodusert og gjør det om til kunst. Det samme prinsippet som konseptualisten Marcel Duchamp brukte i Fountain (1917) eller Andy Warhol med suppeboksen. For å skape min tekst har jeg kombinert metodene brukt i Tree of Codes og Newspaper Blackout. Jeg har dekonstruert teksten for å skape mening i tomrom, og for å finne ord i andre ord. Jeg tar ikke utgangspunkt i litteratur for å skape ny litteratur, som Jonathan Safran Foer, men i avisartikler for å skape nye mening på tvers av diskurser.

Fra rasjonelt til surrealistisk

Tekstene har blitt til gjennom bearbeiding av artikler fra Dagens Næringsliv. Jeg har eksperimentert med rekontekstualisering, og hvordan en eksisterende tekst kan brukes for å skape ny mening gjennom å endre, ødelegge, eller flytte den. Tekstene fra Dagens Næringsliv har opprinnelse i det rasjonelle (økonomi, finans), men blir med modifikasjoner til surrealistisk kunst.

Lek og eksperimentering

Jeg har blitt inspireret av surrealistenes måte å skape på, med lek og eksperimentering som en form for utforskning. Og slik har tekstsamlingen blitt til. Selve prosessen er viktig i surrealismen. Lek og spill blir sett på som en form for utforskning for å frigjøre fantasi og kreativitet. Metoden jeg har brukt for å få fram teksten, er preget av tilfeldigheter og assosiasjoner. Å klippe ut ting fra en avis kan bli sett på som en skriveøvelse i seg selv. I et intervju med Blackout-poeten Austin Kleon sier han når du skriver gjennom utvelgelse, enten det er å kutte ut ord, eller å stryke dem ut med en svart tusj, så kommer du til å velge noe som er deg. Jeg har valgt å fokusere på de poetiske og surrealistiske undertonene i tematikken.

Ved å ta innhold fra et sted, redigere det, og sette det inn i en ny sammenheng, kan man bruke andres tekst som byggeklosser – og kanskje også springbrett. Et av de latente diktene referer til sin egen tilblivelsesprosess:

Hvis jeg bruker de samme tekstene når jeg skal skrive, blir mulighetene langt større.