Å verbe

Verb er det beste jeg vet, skriver forfatteren. Verb gir retning og driv, og viser hva som faktisk skjer. I innholdsdesign handler det om å bruke handling for å guide både innhold og bruker gjennom en tydelig, engasjerende prosess. Dette har jeg merket selv. Å bruke verb i stedet for substantiver som navn på alt fra knapper i brukergrensesnittet til hvordan vi organiserer fasene i en tjenestereise, får det med en gang til å falle på plass, og rette fokuset mot det som betyr mest.

Å sortere

Innholdsdesign handler om å sortere, det handler om å skape orden og prioritere. Og det å sortere er en kreativ øvelse, faktisk, hvem skulle tro det? Informasjon kan plasseres visuelt mens man jobber med den, for å samarbeide, bearbeide og forstå den, i 4 visuelle virkemidler: firkant, trekant, sirkel og linje. Fra høy til lav, fra nåtid til fremtid, fra enkelt til komplisert. Vi kan plassere informasjon på en 2-dimensjonal akse, på en 3-dimensjonal trekant, eller 4-delt i en firkant – som en matrise, f.eks. prioriteringsmatrise. Fra viktighet - høy til lav – og impact – uviktig til kritisk. På den måten gjør innholdsdesign informasjon ikke bare sortert, men også synlig.

Å fasilitere

Det er mye makt i en kulepenn, skriver forfatteren. Innholdsdesign kan være ganske politisk og nært det strategiske i en organisasjon. Det handler ikke alltid om å skrive selv, men å skape noe sammen, skrive sammen, støtte andre i deres skriveprosess, og ta felles beslutninger. Det handler om skape trygge rammer og være en fasilitator. Få med seg folk, ta gode beslutninger, og lede uten å ta for mye plass.

Å fortelle

En god historie kan inspirere, gi et umiddelbart bilde av fremtiden, og det gjør noe med oss. løft blikket og samle trådene, skriver forfattere. Dette kapitler handler om å gi plass til fortellinger i beslutningsprosesser, for å forstå brukerne bedre og få felles forståelse. Design handler mye om fremtiden, og hva er vel bedre måte å snakke om fremtiden enn ved å fortelle historier? Det handler om å hjelpe andre å se for seg et annet sted, en annen tid, og å bidra til at andre kan se for seg mulighetene som finnes. Forfatteren skriver om kreative teknikker som sladdeposti, eller blackout poetry, som er en teknikk for å lage nye tekster ved å sladde ut ord fra en eksisterende tekst. Og-men-derfor-historier er et annet eksempel, en enkel struktur for å lage historier som kan hjelpe oss å forstå brukerbehov og motivasjon.

Å skrive

Det siste kapitlet handler om å skrive, en ferdighet som krever både trening og tålmodighet. vi tenker kansje på skriving som noe ikke-visuelt. men skriving handler jo rett og slett om å skape bilder. Konkrete, presise bilder bilder. Vi tenker ofte på tekst som noe ikke-visuelt. Men tekst er jo i høyeste grad visuelt, det er bare det at det visuelle kun er synlig i lesernes egen bevissthet. Rekkefølge og ordvalg spiller en stor rolle i å gjøre brukeropplevelser minneverdige. Det styrer hva folk ser for seg først. Det første ordet er inngangen, det som får leseren til å stoppe opp. Det siste ordet er det som blir hengende igjen i tankene.

Boka er en lett, men likevel ganske så komplett verktøykasse på temaet innholdsdesign, full av både refleksjoner, eksempler, råd, metoder og aktiviteter som du kan bruke i eget arbeid og i workshops, fra sladdepoesi, og-men-derfor-historier til sortering i geometriske matriser. Det gjør dette til et supert oppslagsverk og som kilde til inspirasjon.